Selvportrett

I en fire ukers periode har vi arbeidet med fire forskjellige temaer. Temaet for dette innlegget er selvportrett, et tema som faktisk er veldig vanskelig å arbeide med. Du er ikke bare fotografen, men du er også modellen og en del av publikumet. Jeg gikk inn i denne oppgaven ganske så usikker, men jeg syntes det har gått bra, og jeg har lært å ikke være så veldig selvkritisk, og at ikke gjerne er så gale som det høres ut som. Her er de to bildene jeg var mest fornøyd med:

Jeg hadde en idé om å ta et bilde som representerer det å føle seg liten og ikke god nok. Jeg ser for meg denne sinnstilstanden som noen som har gått seg vill, dypt inne i en mørk skog, hvor det mørke representerer alle de dumme og negative tankene som får en til å føle seg som om man ikke er god nok, og dermed liten og ubetydelig.

Så for å illustrere denne ideen har jeg puttet meg selv inn i en skog. For å få det til å virke veldig mørk rundt meg har jeg stilt inn kameraet på en veldig kort lukkerhastighet og en lav ISO. For å få fokus på fjeset mitt hvor en kan se konflikten som foregår inne i hodet mitt, har jeg stilt inn kameraet på en veldig stor blenderåpning og rammet inn fjeset mitt med et lyst skjerf og den lyse pelsen på hetten jeg har over hodet. Teksturen på pelsen på hetten gjør bildet veldig taktilt, en føler at en kan kjenne hvor myk den er. Når en tar på noe mykt for å kjenne på hvordan det føles, bruker en forsiktige hender og sakte bevegelser, som om det er noe veldig skjørt noe. Det at denne pelsen er rundt hodet mitt gir en inntrykk av at hodet, eller mer korrekt, det inne i hodet: sinnet (tankene dine og den du er) er veldig skjørt, og at en må være veldig forsiktig med det.

Jeg er veldig fornøyd med hvordan dette bilde endte opp og at jeg ikke måtte etter-redigere det for å få det slik jeg tenkte å ha det.

Bildet ble tatt med et Canon EOS 500D kamera med blenderåpning f/1.4, eksponeringstid 1/800 sek, ISO 100. Det er ikke blitt brukt blits, og jeg har heller ikke etter-redigert bildet.

Takk til Kristina for å hjelpe meg med å ta bildet!

Jeg hadde egentlig ikke en idé for det andre bildet mitt, men jeg prøvde meg litt ut med å ta bilder av meg selv. Jeg bestemte meg for at jeg ville gå litt "up close and personal", og prøve å få et naturlig bilde hvor jeg ikke gjør meg til eller spiller. For å få dette til tenkte jeg på ting som gjør meg glad for å prøve å fange et ekte smil, noe som jeg tror du skjønner jeg var suksessfull med. :)

For å gjøre bildet litt spennende og estetisk tok jeg med litt av genseren jeg hadde på meg fordi grønnfargen på den syntes jeg passer veldig godt til hårfargen min. Jeg har brukt en ganske så stor blenderåpning som gjør at genseren min er litt uklar, og ser derfor mykere ut. En annen ting med genseren min er at teksturen på den er også veldig taktil. Når du ser den tenker du på hvordan den kjennes å ta på.
Er et viktig virkemiddel jeg har brukt for å forsterke taktiliteten på genseren er lyset. Lyset har jeg fått til ved å plassere meg bak en gardin, vendt mot vinduet som har persiennene nede, på denne måten får jeg et veldig naturlig og mykt lys. Andre virkemidler er kontrasten mellom det lyse fjeset mitt og det ellers så mørke omgivelsene mine, og fargene i seg selv som er veldig naturlige farger.

Jeg er utrolig fornøyd med dette bildet og likte veldig godt de myke tonene jeg fikk til. Noe jeg ikke er så fornøyde med er at man kan se en liten del av øyenbrynet mitt. Det irriterer meg litt, men er nok bare min indre (selv)kritiker.

Bildet ble tatt med et Canon EOS 500D kamera med blenderåpning f/2.8, eksponeringstid 1/25 sek, ISO 400. Det er ikke blitt brukt blits, og jeg har heller ikke etter-redigert bildet.